Tur til Tynset

 

Fredag 22. til søndag 24 juli dro vi (Morten, Nils Hermann, Solveig og Erlend) på roadtrip til Tynset, for å teste motocrossbanen der. Turen sørover gikk greit, selv om Nils Hermann og Solveig måtte slite med mas og krangling fra barna i baksetet. Vi var ikke de eneste som tok turen fra Trøndelagen, og sammen med de fleste fra motocross-miljøet på Fosen inntok vi Tynset Camp og Motell på fredagskvelden. Som man har sett i Chaplin-filmer er det ikke alltid like lett å sette opp et telt. For en viking trenger vel ikke planketak over hodet, slik er unødvendig luksus. Vi ville campe på ordentlig vis. Det flotte med telt, er jo det at de ikke er isolert. Dermed kan alle naboteltene høre at man raper og fiser, og slikt kan man ha mye moro med. Men denne moroa begynner selvsagt ikke før teltene er oppe. Og det var ikke så lett. Det vil si, Nils Hermann og Solveig fikk opp sitt telt uten store vansker. Da var det verre med Morten og Erlend. De brukte en ”prøve og feile”-metode, som resulterte i at de måtte vrenge teltet 3-4 ganger før de i det hele tatt kunne begynne å feste innerteltet. Men det gikk da til slutt, og nå gledet vi oss til en matbit.

 

Vi hadde planlagt å grille, men da vi kom fram var butikkene stengt, så i stedet det ble et herremåltid bestående av tørre brødblingser. Erlend hadde vært ute en campingkveld før, og hadde kjøpt seg to osteloffer som han skulle spise til kveldsmat. Men en urutinert viking hadde selvfølgelig glemt å kjøpe kveldsmat... Men Erlend, som den barmhjertige Samaritanen han er, gav bort en av loffene. Og dermed fikk alle sammen nok i skrotten til å overleve nattet. Før vi køyet stakk vi innom crossbanen for å sjekke forholdene. Det så veldig lovende ut, de hadde til og med en rampe med landing stående.

 

Dagen etter stod vi opp i 12-tida og kjørte til butikken for å kjøpe frokost. Da var vi (i hvert fall Erlend) like sulten som en iraker i sultestreik. Om ikke kveldsmaten dagen før var noen å skrive hjem om, ble frokosten rene koldtbordet. Rundstykker med danskepølse, hvitost, tubeost og bananer gikk ned på høykant, for uten mat og drikke osv...Etter frokosten dro vi til crossbanen. På veien fikk vi sett den berømte sparken i sentrum. Den første dagen gikk nesten smertefritt, men Ove Benjamin var så uheldig at crossen rev seg. Bortsett fra det slapp vi noen større krasj eller skader. Nils Hermann fikk også vist fram noen av triksene han har i godteposen, og Erlend og den nyervervede kamerakvinnen Solveig fikk filmet mye, og tatt en del bilder. Tilbake på campingplassen gledet vi oss til en varm dusj. Det var nemlig ikke alt for varmt i luften, og vi hadde jo ikke ei oppvarmet hytte å gå inn i. Så vi trengte en varm dusj, like mye som Donald Trump trenger en hårstylist. Men på vei til dusjen møtte vi Eirik som kunne informere oss om at det var lite varmtvann igjen. Og det var bare mildt sagt. Det var så kaldt i dusjene at det var like før det la seg is på gulvet...I motsetning til fredagen, hadde vi i dag kjøpt mye grillmat. Både en Wilmasteik på hver og en pakke med 15 pølser, pluss mye potetsalat. Og mesteparten forsvant. Senere på kvelden klarte vi å få stearin til å koke over, i en ølboks...stilig. Alt i alt en god dag...

 

Rundt kl 12 søndag morgen kunne man høre fugler som kvitret, soveposer som vred seg og søvnige trøndere som kvittet seg med luft i magen, både gjennom den ene og den andre ”ventilen”. Vi spiste nok en god frokost, før vi dro til crossbanen. Morten og Nils Hermann fikk trent seg på start- og løpssituasjoner, og også denne dagen fikk Nils Hermann gjort noen ”akrobatiske sprell” i lufta. Også den siste dagen med kjøring gikk nokså smertefritt, men det var en som falt og ble nokså forslått. Solveig fikk også sin første tur med jernhest, noe som førte til at hun ble bitt av basillen, og hun har nå anskaffet seg egen sykkel. Etter endt kjøring dro vi tilbake til campingplassen, pakka sammen teltene og forlot campingplassen. Og etter en ”Håpa d smaka”-middag, dro vi hjemover. Det hadde vært en topp tur, både når det gjaldt cross-kjøringen og det sosiale om kveldene. Vi får håpe det ikke er alt for lenge til Flying Vikings er ”on the road again”, for dette bør gjentas!